Om MIKI-senteret

Dette er bloggen til MIKI-senteret. Her vil du finne oppdatert informasjon om det som skjer i forbindelse med forprosjektet til etableringen av synelighetsbedriften MIKI-senteret.

  1. januar 2016 hørte gründer av Salangen-Nyheter Jon Henrik Larsen på statsminister Erna Solbergs nyttårstale. Statsministeren påpekte blant annet at:

Arbeidet for å sikre flere en jobb å gå til vil være regjeringens viktigste oppgave i årene som kommer.

Fremtidens jobber vil kreve kompetanse.

Et arbeidsliv hvor flere skyves ut vil føre til sosial ulikhet.

Et slikt samfunn ønsker ikke jeg.

Derfor gjentar jeg oppfordringen til arbeidsgiverne: Gi en flyktning eller noen med hull i CV-en en sjanse.

Mange arbeidsgivere har prøvd. Få har angret.

Statsministerens tale rørte Larsen dypt. Den ble startskuddet for å gå i gang med en ide han lenge hadde grublet over. Han ønsker å skape et tilbud for de som ikke blir sett i arbeidsmarkedet. Han ønsker å se de som veldig få andre ser, de som gjemmer seg bak statistikk, de som ikke har noe å gå til i hverdagen. De som kanskje trenger litt opplæring, litt hjelp eller et puff til å komme ut i eller tilbake til arbeidslivet.

MIKI-senteret skal gi et opplærings- og jobbtilbud innen media og kommunikasjon slik at alle skal kunne bidra i arbeidslivet uansett utgangspunkt, og bruke media som arena og verktøy for mestring, inkludering, kultur og integrering.

Målet er å bidra til at flere kommer ut i arbeidslivet, ved å:
1.    Ta i bruk selvhjelpsprinsippet i arbeidet med å få flere ut i arbeid
2.    Bruke eksisterende og nye støtteordninger for å gi flere en meningsfull hverdag
3.    Gi næringslivet mulighet til å ta sosialt ansvar

MIKI-senteret ser viktigheten med et arbeidsliv for alle. MIKI-senteret skal være et lavterskel tilbud der alle skal kunne bidra i arbeidslivet uansett utgangspunkt, handicap eller språkproblemer. MIKI-senteret setter fokus på at folks livserfaring er kompetansen. I MIKI- senteret brukes media som arbeidsverktøy ut fra den enkeltes ståsted.
MIKI-senteret skal være:
•    Et fagsenter med personer som har opparbeidet seg kompetanse gjennom livserfaring
•    Mulighetenes senter for mennesker med ulike evner
•    Skal gi mennesker med ulike evner mulighet til å utvikle seg i det de er god på
•    Skal være med å realisere drømmer, og gi personer mulighet til å gjøre noe man liker

 

Målgrupper

Norge er et av landene i verdenmed høyest sysselsetting: 79 prosent av befolkningen (20–64 år) er sysselsatt. I EU er til sammenligning 70 prosent i arbeid. Etterspørselen etter arbeidskraft har hatt mindre vekst etter den internasjonale finanskrisen i 2008 og den senere nedgangen i aktiviteten knyttet til oljesektoren.Samtidig har veksten i befolkningen vært høy, først og fremst som følge av høy innvandring.

Sysselsettingsandelen har dermed falt etter 2008. Parallelt med at etterspørselen etter arbeidskraft har gått ned de siste årene, har også arbeidsinnvandringen gått ned. Høy tilstrømming av asylsøkere, særlig i 2015, innebærer at flere innvandrere skal finne sin plass i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten i Norge har økt siden 2012, men er fortsatt lav sett i et internasjonalt perspektiv. I 2015 var arbeidsledigheten i EU 9,4 prosent mot 4,4 prosent i Norge.
Noen grupper er overrepresentert blant de arbeidsledige. Det er:
•    Ungdom
•    Personer med kort eller ingen utdanning
•    Personer med utenlandsk bakgrunn

 
Om lag halvparten av de unge arbeidssøkerne er under utdanning. Blant personer med lang utdanning og eldre har vi svær få arbeidsledige i Norge.
Det er nå 120 000 arbeidsledige i Norge ifølge AKU (Arbeidskraftundersøkelsen til SSB), eller 4,4 prosent (4. kv. 2016). I tillegg til arbeidskraftundersøkelsen, publiserer NAV informasjon om antall arbeidssøkere registrert i NAV. Tall fra desember 2016 viser at 2,8 prosent av arbeidsstyrken er registrert helt ledig. I tillegg kommer arbeidssøkere som deltar på arbeidsmarkedstiltak. Inkluderes disse er ledigheten 3,6 prosent (desember 2016). NAV-tallene viser gjennomgående lavere arbeidsledighet enn tallene fra Statistisk sentralbyrå. Noe av forklaringen på avviket er at mange som søker jobb, men som ikke har rettigheter på økonomiske ytelser (som dagpenger), heller ikke er motivert for å registrere seg hos NAV. Særlig er det mange unge som er underrepresentert i NAVs ledighetsstatistikk. Rundt 17 prosent av befolkningen er på helserelaterte ytelser som uføretrygd, sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Disse er ikke registrert som arbeidsledige fordi de ikke oppfyller kravene som stilles til ledige.

 
Om lag 1/3 av befolkningen (32,3 prosent) i arbeidsdyktig alder (15–74 år) er ikke sysselsatt, men står utenfor arbeidslivet. Noen er alderspensjonister, noen er arbeidsledige, noen har helseproblemer og mange unge er under utdanning.
I Norge er det Arbeids- og velferdsetaten (NAV) som har ansvaret for å tilby arbeidsrettede tjenester som veiledning og hjelp til å søke jobb. Hos NAV har man rett på en behovs- eller arbeidsevnevurdering og på bakgrunn av den kan NAV gi tilbud om tiltak dersom dette er nødvendig og hensiktsmessig for å hjelpe brukere til å komme i arbeid. Visse grupper skal prioriteres ved inntak til arbeidsrettede tiltak (også kalt arbeidsmarkedstiltak). Dette gjelder personer med nedsatt arbeidsevne, langtidsledige, ungdom, langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere fra land utenfor EØS-området, herunder nyankomne innvandrere under introduksjonsprogrammet.
NAV har mange samarbeidspartnere som bidrar til at man kan gjennomføre tiltakene, blant andre utdanningssystemet (særlig videregående skole), arbeidsgivere (praksisplasser, lønnstilskudd) og tiltaksarrangører (kjøp av tiltaksplasser). Størst på tiltaksarrangørsiden er attførings- og vekstbedriftene. Dette er en gruppe virksomheter som vanligvis er kommunalt eid, og som spesialiserer seg på å drive tiltak for NAV. Enkelte typer tiltak kan bare arrangeres av denne typen selskaper. I tillegg leverer også private leverandører, en del ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører arbeidsrettede tiltak og tjenester.

MIKI-senterets mål er å bidra til at til at flere kommer ut i arbeidslivet. Statistikken i Norge viser at det er mange å hjelpe.

 

Om Jon Henrik Larsen

Larsen er født i 1984 og har siden ungdomsskolen vært opptatt av media. Han startet tidlig med radiosendinger, var journalist og nå redaktør og eier av Salangen- Nyheter. Larsen er en høyt fungerende autist, han er 100 % uføretrygdet og har mange jern i ilden. Han har gründet flere bedrifter innen media.

Med utgangspunkt i sin egen situasjon, har Larsen brukt sin posisjon til å se mennesker. Han har åpnet bedriften sin for mange med hull i cven, med manglende arbeidserfaring eller med lang utdanning men ingen arbeidserfaring.

Salangen- Nyheter ble etablert for 16 år siden. Det er 100 % eid av Jon Henrik Larsen. Selskapet publiserer nyheter på nett, har faste radiosendinger, tv-sendinger og strømmer kurs, seminarer og konferanser på web-tv.

Gjennom årene har selskapet blant annet hatt:

o        Nyheter på Dari

o        Nyheter på Somalisk

o        Nyheter på Samisk

o        Tilrettelagt praksisplass f.eks. ungdom fra Lamo

o        Tilrettelagte prosjekt f.eks. kurs for enslige mindreårige, kvinneprosjekt i samarbeid med UDI

o        Ungdomsprosjekt – fokus på kultur, samarbeid, inkludering og integrering

 
Nå tar han initiativ til å hjelpe flere. Gjennom etablering av et fagsenter (MIKI – senteret) som skal bruke media som metodikk, vil han gi de som faller utenfor en mulighet til å komme tilbake i arbeidsmarkedet.

Selvhjelp, opplæring i bruk av det brede mediespekteret og sosialt entreprenørskap skal bidra til dette.